CMR-fraktbrev, Incoterms, toll og mva: dokumentene for pallefrakt mellom Norge og Frankrike

Fire typer dokumenter

En pallesending mellom Norge og Frankrike krever fire typer dokumenter: transportdokumentet, altså CMR-fraktbrevet; handelsdokumentene, faktura og pakkliste, som beskriver varen og verdien; avgiftsopplysningene, som organisasjonsnummer og mva-nummer; og tolldokumentene, fordi Norge står utenfor EU. Mangler ett av dem, blir sendingen stående ved grensen eller på terminalen.

CMR-fraktbrevet: hva det er og hva det gjør

CMR-fraktbrevet er transportdokumentet for internasjonal veitransport, og bygger på en internasjonal konvensjon med samme navn som både Norge og Frankrike har sluttet seg til. Det dokumenterer transportavtalen, beskriver godset som overleveres til transportøren og fungerer som bevis ved henting og levering. Det fastsetter også transportørens ansvar ved tap, skade eller forsinkelse.

Fraktbrevet utstedes i flere eksemplarer og signeres av avsender og transportør ved henting, og av mottaker ved levering. Uten et signert CMR-fraktbrev blir det vanskelig å bevise hva som ble overlevert, og i hvilken stand.

Hva et CMR-fraktbrev inneholder

CMR-fraktbrevet har standardiserte, nummererte felt: avsender, mottaker, sted og dato for overtakelse, leveringssted, varens art, antall kolli, merker og nummer, bruttovekt, transportør, særlige instrukser og forbehold. Hvert felt må fylles ut leselig, fordi dokumentet leses av sjåfører, terminaler og tollmyndigheter i flere land.

• Avsender og mottaker: firmanavn, fullstendig adresse, kontaktperson og telefon.
• Godset: antall paller, varens art, bruttovekt og eventuelle opplysninger om farlig gods.
• Steder og datoer: henting og levering, med klokkeslett hvis det er avtalt.
• Transportør: navn, registreringsnummer og sjåførens signatur.
• Forbehold: merknader om godsets tilstand ved avgang eller ankomst.

Forbehold på CMR ved henting og levering

Ved henting kan sjåføren notere forbehold hvis godset eller emballasjen har synlige mangler. Ved levering er det mottakeren som må kontrollere varen og skrive alle avvik på fraktbrevet før signering: pall som mangler, revnet plastfilm, sammentrykte kartonger. Et presist og datert forbehold er en forutsetning for erstatning.

Handelsfaktura, proformafaktura og pakkliste

Over tollgrensen er handelsfakturaen obligatorisk: den angir selger, kjøper, varebeskrivelse, mengde, verdi, valuta, leveringsbetingelse, varenummer i tolltariffen og opprinnelsesland. Sendes varen uten salg, for eksempel vareprøver eller utstyr til reparasjon, brukes en proformafaktura. En pakkliste med innholdet på hver pall gjør kontrollen enklere.

Incoterms: hvem ordner og hvem betaler

Incoterms er internasjonale regler som fordeler oppgaver, kostnader og risiko ved transporten mellom selger og kjøper. De gjelder salget, ikke transportøren. Mellom Norge og Frankrike avgjør de også hvem som tar seg av utførselen, hvem som fortoller ved innførsel, og hvem som betaler toll og merverdiavgift.

Ved handel over en tollgrense anbefales ofte FCA fremfor EXW, fordi selgeren da står for utførselsdeklarasjonen i sitt eget land. Kjøper du EXW hos en fransk leverandør, er det du som beregner prisen og bestiller henting hos leverandøren; priskalkulatoren fungerer i begge retninger.

EORI-nummer og organisasjonsnummer

I EU identifiseres alle som deltar i tollbehandling med et EORI-nummer; en fransk virksomhets nummer begynner med FR. Norge bruker ikke EORI: her identifiseres virksomheten med organisasjonsnummeret. En norsk bedrift trenger derfor bare et EU-EORI-nummer når den selv opptrer som eksportør, importør eller deklarant i EU.

EORI-nummeret søkes i det EU-landet der virksomheten første gang leverer en tolldeklarasjon, for eksempel i Frankrike ved DDP-salg til franske kunder. Ved DAP er det som regel den franske kjøperen, eller dennes tollagent, som fortoller med sitt eget EORI-nummer.

Fra Norge til Frankrike: utførsel, transitt og fransk innførsel

Ved salg til Frankrike leveres først en utførselsdeklarasjon til Tolletaten, normalt via speditøren eller en tollagent. Varen går deretter enten under transittering (T1) gjennom Sverige, Danmark og Tyskland fram til et tollsted i Frankrike, eller fortolles inn i EU allerede ved første grensepassering. Valget gjøres av speditøren.

Ved innførsel i Frankrike beregnes eventuell toll og fransk merverdiavgift ved import, normalt 20 %. En virksomhet med fransk mva-nummer fører importmerverdiavgiften i sin franske mva-melding. De fleste industrivarer med preferanseopprinnelse kan innføres tollfritt etter EØS-avtalen, forutsatt at fakturaen har en korrekt opprinnelseserklæring.

Fra Frankrike til Norge: eksportdeklarasjon og norsk fortolling

Ved kjøp fra Frankrike leverer den franske selgeren eller speditøren en eksportdeklarasjon, som dokumenterer at varen forlater EU og begrunner salg uten fransk mva. Varen går deretter til Norge, ofte under transittering, og fortolles hos Tolletaten ved grensen, for eksempel på Svinesund, eller ved et tollsted nærmere mottakeren.

De fleste industrivarer er tollfrie ved innførsel til Norge, mens landbruksvarer og næringsmidler kan ha høy toll, og enkelte varer har særavgifter. Merverdiavgiften ved innførsel er normalt 25 %. Er virksomheten registrert i Merverdiavgiftsregisteret, beregnes den i mva-meldingen og kan fradragsføres der; fraktkostnadene inngår normalt i grunnlaget.

DAP eller DDP: hvem bærer tollen og avgiftene?

Med DAP leverer selgeren varen fram, men kjøperen fortoller og betaler eventuell toll og merverdiavgift ved innførsel. Med DDP tar selgeren alt, også innførselen. Over en tollgrense er DDP krevende: selgeren må kunne håndtere mottakerlandets importmerverdiavgift, noe som ofte forutsetter mva-registrering der. DAP er derfor ofte det enkleste valget.

Selger en norsk bedrift DDP til en fransk kunde, må den kunne fortolle i Frankrike med et EU-EORI-nummer og håndtere fransk importmerverdiavgift. Kjøper du DDP fra Frankrike, er det den franske selgeren som må ordne norsk fortolling og innførselsmerverdiavgift. Avklar dette med regnskapsfører eller tollagent før avtalen inngås.

Merverdiavgift på selve transporten

Transporttjenesten faktureres separat fra varen. En virksomhet etablert utenfor Frankrike faktureres og belastes uten fransk merverdiavgift; for en norsk bedrift påløper altså ingen fransk mva. på frakten. Eventuell norsk mva. på kjøp av tjenester fra utlandet følger norske regler, og bør avklares med regnskapsføreren.

Når du oppretter konto, oppgir du organisasjonsnummeret, eventuelt som mva-nummer i formen NO123456789MVA. Du betaler med kort i euro ved bestilling, og fakturaen kommer mellom den 10. og 15. i måneden etter.

Varer med særskilte krav

Noen varer krever dokumenter utover CMR og faktura: farlig gods med transportdokument og sikkerhetsdatablad, alkohol og tobakk med særavgifter og egne følgedokumenter, næringsmidler, planter og produkter av animalsk opprinnelse som kan kreve registrering hos Mattilsynet eller sunnhetssertifikater, og avfall med forhåndsvarsling. Slike sendinger prises på forespørsel.

Sjekkliste før henting

Før bilen kommer, kontroller at hvert dokument er klart og stemmer med lasten. Avvik mellom fraktbrev, faktura, tolldeklarasjon og pallene som faktisk står klare, er den vanligste årsaken til tvister og forsinkelser ved grensen. Listen får plass på én side og leses på to minutter, men kan spare deg for timer med ventetid.

1. CMR-fraktbrev med avsender, mottaker, antall paller, bruttovekt og varens art.
2. Handelsfaktura eller proformafaktura med varenummer, verdi, opprinnelse og opprinnelseserklæring.
3. Pakkliste som stemmer nøyaktig med pallene som hentes.
4. Organisasjonsnummer, EORI-numre og mva-numre kontrollert for begge parter.
5. Avtalt Incoterm, og avklart hvem som fortoller ved utførsel og innførsel.
6. Kontaktperson og telefon hos mottaker notert for sjåføren.

Beregn prisen på sendingen din